Fra kaffebønne- til valnøtthjerne. Visste du at kostholdet de første 1000 dagene er avgjørende for optimal utvikling?

av Maja Skogstad, master i samfunnsernæring

Nærhet, omsorg og trygghet er behov som de fleste tenker på som selvsagte for at barnet skal utvikle seg optimalt. Det er kanskje mindre kjent at kostholdet er avgjørende for at barnet skal utvikle seg optimalt. De første 1000 dagene (fra unnfangelse til to års alder) legges grunnlaget for barnets fysiske og mentale helse resten av livet (1).

De første 1000 dagene betyr mest fordi barnet er i hurtig vekst og mange av endringene som skjer i denne perioden vil ikke kunne skje senere i livet (1). For eksempel spiller folat (vitamin B9) en rolle ved lukking av nevralrør hos foster under graviditet, jod er viktig for språkutviklingen og nok vitamin B12 er viktig for god motorisk utvikling. De første 1000 dagene er den perioden i livet hvor vi har størst mulighet til å legge til rette for optimal utvikling, men det er også den perioden i livet hvor barnet er mest sårbar for næringsmangler. Derfor kalles denne perioden også for “mulighetsvinduet” eller “window of opportunity”.

For å sette det på spissen får du mer igjen for tiden du bruker på kjøkkenet idag enn tiden du bruker på kjøkkenet i morgen. Det er rett og slett en investering i ditt barns helse som kommer til å vare livet ut. På den andre siden er det fort gjort å bli overveldet over hvor mange ting som kunne blitt gjort bedre når det gjelder kosthold. En endring om gangen er en god regel. Stresset ved å streve etter et “perfekt” kosthold kan ødelegge de positive helsefordelene ved et godt kosthold - her må du finne din egen balanse.

Den hjernen du ender opp med resten av ditt liv, dannes i siste del av svangerskapet frem til fylte to år

Hjernen vokser og endrer seg gjennom hele livet, men den perioden hjernen vokser mest og er mest plastisk (formbar) er siste trimester i graviditeten frem til fylte to år. 5 måneder ut i graviditeten ser barnets hjerne enkel ut - som en kaffebønne. Ved 9 måneder (termin) har hjernen vokst betraktelig og ligner mer på en voksen hjerne - som en valnøtt. Selv om utviklingen av hjernen fortsetter hele livet så vil barnet ved 2 års alder ha gått igjennom en enorm restrukturering og mange av endringene som skjer i denne perioden vil ikke kunne skje senere i livet (1).

Denne tabellen viser hvilke områder i hjernen som er i kraftig vekst de første 1000 dagene og hva slags evner som er knyttet til disse områdene.

Denne tabellen viser hvilke områder i hjernen som er i kraftig vekst de første 1000 dagene og hva slags evner som er knyttet til disse områdene.

Næringsstoffer som så langt har vist seg å støtte nevrologisk utvikling er protein, sink, jern, kolin, folat, jod, langkjedede flerumettede fettsyrer og vitamin A, D, B6 og B12 (1). Å forstå det komplekse samspillet mellom næringsstoffer og nevrologisk utvikling er nøkkelfaktor for å forstå at det er nødvendig å gjøre mer enn å bare anbefale en “sunn kost” til småbarnsforeldre.

Disse næringsstoffene får du blant annet fra matvarer som torsk, sei og kolje, egg, avokado, lever, brokkoli, sitrusfrukter, kakaopulver, bønner, linfrø, chiafrø, sesamfrø, gresskarkjerner, cashewnøtter, valnøtter og paranøtter. Vitamin D blir mest effektivt dannet når huden eksponeres for sollys.

En annen god grunn for å satse på kostholdet de første årene er at tarmfloraen blir etablert rundt 2-3 års alder og kosthold er en av flere faktorer som påvirker tarmfloraen (2,3)

En siste god grunn for å prioritere maten er at vaner og handlingsmønstre som dannes i tidlig alder kan vare livet ut. Helse og levevaner som etableres tidlig i livet har også vist seg å påvirke mulighetene til å lykkes i skolen og i arbeidslivet (4).

 
IMG_20190520_184419.jpg

 KILDER

(1) Schwarzenberg, SJ. & Georgieff, M. (2018). Advocacy for Improving Nutrition in the First 1000 Days to Support Childhood Development and Adult Health. Nature. Hentet fra: https://pediatrics.aappublications.org/content/141/2/e20173716

(2) Stanislawski, M., Dabelea, D., Wagner, B., Iszatt, N., Dahl, C., Sontag, M., Knight, R., Lozupone., C., Eggesbø, M. (2018). Gut Microbiota in the First 2 Years of Life and the Association with Body Mass Index at Age 12 in a Norwegian Birth Cohort. Hentet fra: https://mbio.asm.org/content/9/5/e01751-18
(3) David, LA., Maurice, CF., Carmody, RN., Gootenberg, DB., Button, JE., Wolfe, BE., Ling, AV., Devlin, AS., Varma, Y., Fischbach, MA., Biddinger, SB., Dutton, RJ., Turnbaugh, PJ. (2014).  Diet rapidly and reproducibly alters the human gut microbiome. Nature. Hentet fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24336217?dopt=Abstract

(4) Finansdepartementet. (2018). Muligheter for alle - Fordeling og sosial bærekraft. Meld. St. 13 (2018–2019). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-13-20182019/id2630508/sec1

Eirik Bruset